Yngvar Alexander Hansen (38) var strålende fornøyd med 21. plassen i eliteklassen i Birken. – Jeg håpet på topp-50 og ender nesten i topp-20, sier han.
Etter den gode innsatsen i fjorårets Birkebeinerritt, og etter gode plasseringer i seedingritt var Mosjøen-syklisten klar for eliteklassen i verdens største terrengritt.
– Det er det desiderte beste jeg har prestert på sykkel, sier han.
Yngvar er en allsidig utøver i utholdenhetsidrettene sykkel ski og løping. Men han har også deltatt i hoppbakken i kombinert, og han er faktisk norsk veteranmester i kombinert.
– Jeg ble nummer tre i klassen min i Birkebeinertrippelen i fjor, og det var også en god prestasjon, sier han og legger til at han ellers er godt fornøyd med et av sine Vasalopp.
– Det er artig å delta på litt av hvert, og nå har jeg gode plasseringer og gode prestasjoner innenfor alle idrettene, sier han stolt.
Lørdag stilte han på startstreken sammen med de beste terrengrytterne i Birken, og han innrømmer at det gikk fort allerede fra start.
– Det gikk rimelig fort oppover mot Skramstadsetra, og like før vi kom opp begynte de første å sige fra. Jeg skjønte fort at det var nytteløst å henge seg på den første gruppa, og valgte å legge meg sammen med gruppe to, sier han om løpsutviklingen.
Teten så han ikke mer til, men noen fra tetgruppa falt tilbake og noen klarte å sykle seg opp forteller Yngvar.
– Det var 5-10 mann som lå i min gruppe, med utskiftninger hele veien.
Utover i løpet ble det kjørt hardt, men Yngvar forteller om samarbeid i hans gruppe.
– Det var litt for mange til å organisere en god samkjøring, men vi hadde hjelp av hverandre. Sammenliknet med i fjor ble det lettere å holde farten på grusveiene over fjellet, sier han. I fjor startet han i en av de første puljene sammen med ryttere fra egen klasse, mens eliteklassen alltid starter på ettermiddagen.
– Jeg kjørte det jeg kunne, og hadde litt krampetendenser hele veien. Men heldigvis klarte jeg å holde i gang og fikk bort krampene ganske enkelt. Jeg tok nok ut det jeg var kar om.
Yngvar slet med kulda som alle andre, og han tror ikke noen slapp unna. Det samme gjaldt grusen som sprutet i øynene.
– Det betydde kanskje en del for sluttida, men vi hadde samme problemet alle mann. Alle var stivfrosne da vi passerte Sjusjøen og var på vei nedover, og vi så ikke spesielt bra, sier han.
– Det som imidlertid ga meg litt problemer var den stive framgaffelen. Løypa var mer ruglete i år, spesielt på slutten, og jeg tror ikke jeg velger samme løsning neste år.
Uansett er han strålende fornøyd med 21. plassen og også med 4. plassen i klassen. Målet var å komme blant de 10 beste i den knallharde klassen 39-39 år.
